Da jeg var liten bestemte mor seg en dag for at stryking skulle legges på hylla. Ville vi ha klær som var fri for krøll og skrukker så måtte vi stryke selv. Det var begynnelsen på min periode som fillefrans og skrukkeper. Så begynte jeg å studere metall og syrer for i den forbindelse å lage noe vakkert. Klærne ble deretter, hullete av syresprut. Arbeidsklær? Alt jeg hadde vart arbeidsklær. Med hull og skrukker. Karunderbukser behørlig farga i vaskemaskin. Knall gul knall rosa...Gammel strikkejakke arvet etter bestefar. Bestemor var ikke blid når hun så meg med den på.
Nå? Klærne har vel ikke så mange syrehull. Men strøkne er de ikke nei!